Klær man ikke vil kaste.
Klær man ikke vil gi bort, ikke vil andre skal bruke.
Klær man ikke bare vil stuve bort på et kott.
Klær man så inderlig skulle ønske eieren tilbake inn i.
Men det går ikke.
Han kan aldri bruke dem igjen.
Det satt langt inne å klippe dem opp og sy av dem.
Men likevel kjennes det riktig.
Å bruke dem til noe ungene kan ha rundt seg i livet videre.
Theo ønsket seg et teppe. Det ble et sengeoverkast, men bomullstoff på baksida.
Lina ville ha puter til å ha i senga. På bildene er ikke putene satt sammen, bare framsiden vises.
Det skal sies at bildene ikke yter verken teppe eller puter full rettferdighet... Finere i virkeligheten!
Vi er fornøyd med resultatet, tenker vi gjorde det riktige.
Har ham med oss.